Rørosbanen

Lørdag 13 oktober 1877 ble Rørosbanen (Hamar - Trondheim) åpnet for alminnelig ferdsel av kong Oscar II. Samme året som Hovedbanen (Oslo–Eidsvoll) ble åpnet i 1854 kom de første tankene om jernbane på deler av strekningen. Grundsetbanen (Hamar–Grundset) ble bygget i årene 1858-62 mens Størenbanen (Trondheim-Støren) ble bygget i perioden 1858 – 64.

Stambanen

I 1869 ble det lagt fram en jernbaneplan fra Indredepartementet, og et stort punkt på den planen var en sammenkobling mellom jernbanen i nord og sør. Ved å få en jernbaneforbindelse mellom Trondheim og Kristiania ville reisetiden mellom disse byene bli forkortet med et døgn. Størenbanen sto klar i 1864 og planene var å koble den sammen med Grundsetbanen som da var blitt forlenget opp til Rena. Trase valget ble den store saken under stortingsdebatten i juni 1869, og debatten gikk livlig om hvorvidt en stambane skulle gå om Røros eller Kvikne. Den 3. mai 1872 kom vedtaket om å bygge den resterende strekningen på 318 km mellom Rena og Støren over Røros. Først dagen etter kom gledesmeldingen til Røros. Dette førte til en folkefest i gatene. 1921 ble Dovrebanen åpnet. Strekningen fra Trondheim til Støren ble ombygget til normalspor og inngikk i den nye hovedforbindelsen. Etter den tid er det strekningen Støren – Hamar som ligger under Rørosbanen.

Reisen

En togreise mellom Kristiania og Trondhjem gikk de første årene over to dager. Man måtte overnatte på Koppang eller Tynset. Der ble det oppført hoteller eller pensjonater som sørget for losji. Den 1 juli 1882, fem å etter åpningen, begynte man så smått å kjøre nattog med vanlige sittevogner. I 1884 bygget man noen kombinerte sove- og sittevogner for de som reiste på beste klasse. Den gang sov man i togets lengderetning pga. det smale sporet som medførte smalere vogner. Rørosbanen var den første banen i landet som fikk sovevogner. De smalsporede nattogene gikk fram til åpninga av Dovrebanen i 1921, men det ble senere kjørt noen ekstra nattog over Rørosbanen. Banen ble gradvis bygget ut til normalspor og den 05.08.1941 ble den siste strekningen mellom Koppang-Støren åpnet for normalspor (1435 mm).

Fra 1941 ble det kjørt gjennomgående dagtog (Tog 301 og 302) fra Trondheim til Oslo. I 1944 ble det kjørt fra Røros til Oslo. Rørosbanens dagtog ble fremført over Kongsvinger og Solørbanen i to perioder. Først fra 1 nov. 1943 til 15 juni 1946, dernest fra 1 juni 1986 til 27 mai 1989. Tog 301 og 302 gikk sin siste tur 7 juni 1997. Etter dette ble det slutt på direktetog mellom Trondheim og Oslo over Røros. Togene 302 og 303 ble da kjørt med lok og vogner mellom Trondheim og Hamar.

Fra ruteskiftet sommeren 1965 ble NT 305/306 satt opp på Rørosbanen. Det ble da satt opp med Di3 og moderne stålvogner. Ordinært skulle det brukes bare stålvogner, men ved stor trafikk kunne det dukke opp en og annen trevogn. Nattoget kunne kjøres med maksimalt 60 aksler, men med et så stort tog ville det bli for langt for plattformen ved Oslo Ø. I starten ble det satt opp en sovevogn fra Røros til Oslo, men pga. for liten trafikk fra Røros ble denne vogna innstilt etter to år fra 28 mai 1967. De første årene ble nattogene kjørt alle netter, men fra slutten av 60-årene ble det innstilt natten lørdag-søndag. Det ble likevel kjørt alle netter i sommertrafikken en del år. Fra 1 juni 1986 til 1 juni 1991 ble nattogene kjørt over Solør og Kongsvingerbanen. Natten 3-4 januar 1997 gikk det siste nattogparet over Rørosbanen. Under VM på ski i Trondheim ble det satt opp ekstra nattog i perioden 20.021997-02.03.1997.

Godstrafikken


Di 8.715 i Gt 5088 ved Stai

Gruvedrift flere steder i Gauldalen sammen med tømmerhogst i Østerdalen har til tider sørget for stor godstrafikk på Rørosbanen. Fra området rundt Reitan/Storvollen ble det fraktet store mengder kis på jernbanen fram til Trondheim. Det ble også kjørt kis fra Alvdal og sørover. Denne kisen ble fraktet på taubane fra Folldal. I Østerdalen ble det også sendt store mengder ved bla. til Hamar. Dagens trafikk består av tømmer, flis og returpapir.

Trafikkutøvere/Infrastruktur

Ifra den første jernbanestrekningen ble bygget i 1854 (Christiania - Eidsvold) hadde jernbaneselskapene både hatt ulike eiere og vært under flere styringsformer. Det vanlige var at staten hadde aksjemajoriteten og eide jernbaneselskapene sammen med private selskaper. Det var et ønske om mere statlig kontroll og i 1883 ble NSB etablert. Alle banene ble da samlet i et statlig selskap og de private aksjene ble da gradvis løst ut. Først i 1921 var samtlige aksjer løst ut og NSB var fra dette året 100% statseid. Alle de tidligere selskapene ble fra den tiden organisert i distrikter.

I 1996 ble NSB omdannet til selskapene NSB BA og Jernbaneverket. NSB BA skal kjøre togene og Jernbaneverket får ansvaret for infrastrukturen. Godstransporten ble skilt ut under navnet NSB Gods. Fra 1999 blir Jernbaneverket adskilt fra NSB og får egen direktør. 2002 ble et vendepunkt for NSB da de 1. juli ble et aksjeselskap, teknisk vedlikehold ble skilt ut som eget aksjeselskap og det samme skjedde med ekspressgodsdelen. NSB Gods ble eget aksjeselskap under navnet CargoNet. Konsernet eies i dag 55% av NSB AS og 45% av GreenCargo AB.

15.03.2003 ble det åpnet for at andre utøvere kunne utføre godstransport på det norske jernbanenettet. Statens Jernbanetilsyn har ansvar for å godkjenne trafikkutøverne mens Jernbaneverket sørger for sportilgang. Infrastrukturen (Spor, signaler, strømforsyning, ruteleier og trafikkstyring) er Jernbaneverkets ansvar.

På Rørosbanen er det nå følgende trafikkutøvere

NSB Persontrafikk

CargoNet

Tømmer
Peterson Rail AB Flis og massevirke  
Hector Rail AB Massevirke  
Tågåkeriet i Bergslagen AB Returpapir og arbeidstog  
Cargolink AS Tømmer  
Jernbaneverket Arbeidstog  
Baneservice Arbeidstog  

 

Grafisk ruteplan for Rørosbanen finner du på Jernbaneverkets hjemmeside.
Blad 13 Støren - Tynset - Hamar
Noen av de nye godstogene har ikke kommet med i ruteplan enda.