Di4
Lokene ble bygget i 1980 og omfattet 5 lok; fra nummer
651 - 655. Lokene ble bygget av Thyssen Henschel i Kassel som hovedleverandør
med BBC-Mannheim som leverandør av elektrisk utrusting. NE&BB levrte
drivanordning og asynkronmotorene. Dieselmotor med kjøleanlegg, generator
og kompressor ble levert av General Motors i USA - et tverrnasjonalt
produkt altså. Den økte aksellasten fra Di 3-lokene førte imidlertid
ikke til større påkjenning mot sporet på grunn av forbedrede teknikker
i bogiene, og fordi de uavfjærede masser er mindre på grunn av de
lettere asynkronmotorene. Traksjonsmotorene (tidl. benevnt banemotorer)
er lagret i boggirammen i motsetning til Di 3, som har akselopphengte
banemotorer. Lokene har elektrisk motstandsbrems. Asynkronmotorene
er godt egnet til å bremse og holde tog med.
| Akselanordning |
Co'Co |
| Transmisjon |
Elektrisk - Vekselretter - trefase asynkronmotorer |
| Motor |
GM 16-645E3B |
| Ytelse |
2450 kw/3330 hk v/900 r/min |
| Kjøretrinn |
8 |
| Generator |
EMD AR7-D14B |
| Banemotorer |
6x NEBB QD 335N4A |
| Lengde o.b |
20 800 mm |
| Total hjulavstand |
15 600 mm |
| Drivhjulsdiameter |
1 100 mm |
| Tjenestevekt |
113,6 tonn |
| Aksellast |
19,1 tonn |
| Starttrekkraft |
360 kn |
| Høystehastighet |
140 km/h |
| Bygget antall |
5 |
| Byggeår |
1980 |
| Bygget av |
BBC Henschel |
Etter noen måneders prøvedrift, ble lokene fra 27.september 1981 satt
inn i fast turnus på Nordlandsbanen. De gikk mellom Trondheim og Mo
i Rana. Skinnegangen på resten av strekningen fram til Bodø var foreløpig
ikke sterk nok til å tåle disse lokene. Den første tiden meldtes det
om uvanlig lite barnesykdommer. Men så kom vinteren, og problemene
oppstod ved at ventilasjonsanlegget trakk store mengder snø inn i
vekselrettrommet. Til tider var alle lokene ute av drift. De ble noe
ombygget for å rette på dette. Vinteren 1982/83 meldte problemene
seg igjen, og lokene var lite benyttet i persontogene på Nordlandsbanen.
Etter nok en ombygging av ventilasjonsanlegget, gikk det brukbart
vinteren 1983/84. I 1985 viste det seg at dieselmotorene var utsatt
for større slitasje enn forventet.
I 1986 ble det planlagt en nye serie på 8-10 nye Di 4-lok. Lokene
ville da bli bestilt med endret ventilasjonssystem og muligens en
annen type dieselmotor med større ytelse. Men bestillingen ble som
kjent ikke gjort. Fra ruteskiftet sommeren 1987 ble lokene kjørt helt
fram til Bodø.
Den senere serien av elektriske lok type El 17 var veldig lik Di 4.
Man satte også her inn asynkronmotorer og andre deler av samme type
som på Di 4. For å samordne reservedelene mest mulig. Men delene på Di 4 ble for tunge for El 17.
Di 4.651 på Hamar i 2006
| Motor |
GM 16-645E3B |
| Ytelse |
2450 kw/3330 hk v/900 r/min |
| Vekt |
|
| Antall sylindre |
16 |
| Vinkel mellom sylinderrekker |
45º |
| Sylinderdiameter |
230,2 mm (9 1/16 ") |
| Slaglengde |
254 mm (10") |
| Sylindervolum |
10 570 cm3 |
| Max r/min |
900 r/min |
| Tomgang r/min |
318 r/min * |
* Di 4 har ikke eget togvarmeaggregat, slik at ved forsyning av strøm for oppvarming
av passasjervogner går turtallet på dieselmotoren automatisk opp på trinn 4 (ca 560 r/min).
