Koppang
km 246
  352 moh

Koppang stasjon ble opprettet 14.12.1875. Ny stasjonsbyggning ble tatt ibruk i 1959. Koppang stasjon ble i årene 1931 til 1941 et knutepunkt på Rørosbanen. Banen ble i utgangspunktet bygget som smalsporbane men ble senere utvidet til normalspor. Denne utbygginga gikk i etapper slik at Koppang ble sporbruddstasjon i en periode på nesten 10 år. Det første normalsporede toget kom til Koppang 7 oktober 1931. Fra denne datoen måtte alt av gods lastes om. Dette måtte gjøres manuelt og krevde en stor arbeidsstyrke. Totalt var det rundt 50-60 personer som jobbet med dette. De var delt inn i arbeidslag. Det var først og fremst kis fra Folldal Verk som måtte lastes om. Opp til 40 vogner om gangen med kis kunne ankomme Koppang, og dette måtte måkes over i normalsporede vogner. Koppang fikk derfor et omfattende sporanlegg. Det ble bygget ramper for godsomlasting og lokstallen fikk spor for både smalspor og normalspor. Det var også omlasting av både tømmer og dyr. Det var godsomlasting på Koppang fram til august 1941. Da hadde tyskerne bygget om til normalspor helt fram til Støren.

Fra 26.11.1991 ble Koppang stasjon fjernstyrt fra togledersentralen på Hamar. Etter Åsta ulykka ble det igjen manuell drift til sikringsanlegget ble gjennomgått og funnet iorden. Fra 19.03.2002 klokka 04:00 ble fjernstyringa på Rørosbanen igjen tatt i bruk på strekning fra Hamar til Røros.


Stillverket på Koppang stasjon

I sørenden på gamle Koppang stasjon lå jernbanerestauraten. Denne var berømt for sin gode lapskaus. Fram til 15 juni 1921 og fra 1 oktober samme år til 1925 ble restauranten drevet av stasjonsmesteren og hans kone. Fra 1925 ble driften tatt over av A/S Norsk Spisevognselskap. Trafikken i restauranten var stor i tiden føre Dovrebanen ble åpnet. Trafikken tok seg også opp endel da Rørosbanen fikk normalspor. Damplokene måtte få påfyll av vann og kull på Koppang slik at toget fikk et opphold på 15-20 minutter. Like etter krigen var det 5-6 ansatte, men i den værste påsketrafikken kunne staben utgjøre 14-15 personer. Til de mest trafikkerte påsketogene ble det også solgt mat ute på perrongen. Stasjonen hadde kontakt med restauranten ved at de sendte melding om antall reisende. Denne raporten kom fra Rena. På Stai ble det sendt meldig da toget forlot stasjonen.. Det ble også tatt opp middagsbestilling på toget. I 1973 tok private over driften av restauranten. Togene fikk etterhvert kortere stopp på stasjonen og grunnlaget for restauranten ble derfor borte. I 1983 ble det slutt på driften.

Narvesen Kioskkompani fikk i 1893 salgsrett på jernbanens område. Fra rundt 1900 til 1965 var det kioskdrift på Koppang stasjon. Denne ble etter nedleggelsen gitt bort til ekteparet som drev kiosken de siste årene. Kiosken ble senere overtatt av fotballgruppa på Koppang og ble flyttet opp til idretsplassen


Foto: Normann    Gamle Koppang stasjon 1928.

Gamle Koppang stasjon er i dag overtatt av et andelslag og er i bruk som et flerbrukshus.

Fra Koppang sendes det i dag store mengder flis og tømmer. Stasjonen betjenes av et daglig godstog pluss et ukentlig godstog med tømmer som sendes nordover til Skogn. Billettsalget er stengt slik at de reisende må kjøpe billetter på toget.

 

Rt 2304 får avgangssignal fra TXP. Bakerste bygning i bildet er gamle Koppang stasjon

Bilde av lokstallen
Bilde av Di 8.719 med Gt 5082 på Koppang.
Bilde av stasjonsområdet vinteren 2001/2002